tirsdag, januar 26, 2010

Merkelig prioritering

Følgende er en selvopplevd erfaring fra norsk helsevesen. I lengre tid hadde jeg opplevd kvalme, svimmelhet og tidvis opphoving i ansikt og svelg på en arbeidsplass. Mistanken min gikk mot hydraulikkoljer som luktet fælt og tydeligvis "svettet" fra varme rør. Det var dårlig ventilasjon.

Min fastlege:

-"Vel, vi KAN jo se på saken. Hvis det er det du absolutt vil.

Jeg skiftet lege. Pronto. Neste lege.

-Har det betydning for nåværende arbeid?

-Nei, forsåvidt ikke, men jeg er jo plaget av symptomer ennå.

-Men hvis vi finner noe, er det ikke noe å gjøre.

Underforstått, dette var en sløsing med ressurser.

Jeg ville til Haukeland til undersøkelse. Det får være måte på... Venter ennå på svar, men regner med det går iorden da fastlegen anbefalte undersøkelse.

Hva er det med norsk helsevesen? Er man late? Står man ikke opp om morran? Ingen av delene. Men det kan se ut som om prioriteringene ikke går i pasientens favør. Man har tidsklemme, og neste pasient skulle vært inne på kontoret for en halvtime siden. Legene er blitt dørvoktere for statens penger, og ønsker tydeligvis å redusere belastningen på systemet. Helsevesenet er ikke vårt lenger, det er statens. Og staten vil ha penger til noe annet.

Det hører med til historien at en lege tidligere ikke hadde rapportert disse symptomene mine som en potensiell yrkesskade. For det er det jo, for pokker. Og slikt skal rapporteres. Men ingen straffer leger for slik unnlatenhet. Leger er overklassen det. Og de er fine folk. Fine folk gjør ikke feil. Og fine folk holder sammen.

Jeg forklarte min nåværende fastlege at jeg ikke hadde tillit til denne andre legen, fordi han rett og slett så ut til å ønske å underslå en potensiell yrkesskade.

-Men han har sikkert prøvd å følge deg opp så godt han kunne...

"Sikkert?" For pokker, jeg forteller jo nettopp at han ikke har det!

Min tiltro til norsk statskapitalistisk og monopolistisk helsevesen er liten. Leger har mistet respekt, heter det. Men de gjør sannelig lite for å skape respekt for seg selv. Respekt forlanger man ikke, man gjør seg fortjent til den. Og det samfunnet der overklassen kunne gjøre som de ville i kraft av sin autoritet er borte. Vi så alle hvordan det gikk. Med sin "konservative" dekadens og klassedelte arveherredømme satte man verden over styr og fikk motsvar i sosialistiske og kommunistiske revolusjoner.

Idag er det den sosialistiske politiske elite som antar at de har respekt og fullmakter til å gjøre som de vil. – Det vil være fornuftig å bruke økte egenandeler som et verktøy til å prioritere bedre mellom ulike helsetjenester, sier stortingsrepresentant Bent Høie (H). Og er enig med Ap om at egenandelene på helsetjenester skal opp. For Hoire er jo også blitt sosialistisk i sosialdemokratiet.

For helsevesenet skal for all del ikke finansieres gjennom økonomisk transparente ordninger, der det fungerer som en forsikringsordning i samfunnet og finansieres etter reelt behov. Nei, det er Stortinget som skal bestemme hvor mye av våre penger som skal brukes på helse. Og hvordan de skal brukes. Og da får man selvsagt et system der alt blir utgifter. Og alt blir inneffektivt fordi staten overhodet ikke kan drive forretning. Og alt blir pasientenes feil, fordi pengene kunne jo blitt brukt til noe annet. Som å gi eldre varm mat på eldrehjem, pusse opp skoler, fått vann i bassengene og slikt.

Hadde det ikke vært for at disse postene av en eller annen grunn alltid er de minst prioriterte uansett. Ja, det er en rar verden.

Vi burde uansett alle ha dårlig samvittighet hele tiden. Når vi er syke. Når vi kjører barna til barnehagen fordi bussen ikke venter og ikke kjører samme vei som jobben. Når vi kommer hjem og egentlig ikke har tid til husarbeid. Når vi bruker ordninger som politikerne har stått og skrytt av at de ville "gi oss". Det får være måte på, liksom.. Skal de love og holde det også? Kan vi ikke jobbe, fø barn og betale skatt og så krype ut og dø? Nei, det er vel ikke slik noen tenker, men vi lever jo egentlig alt for lenge og er for syke og...

Er det rart vi
blir syke?

Det er en verden der systemet er blitt viktigere enn menneskene. Og der vi alle er klienter på et eller annet tidspunkt. Vi lever i et samfunn som ikke lar oss være mennesker. Og da går det som det må gå.

Jeg føler meg sykere av dette enn noe annet. Hvordan er det med deg? Føler du deg helt frisk - enda viktigere - føler du deg helt levende? Eller er vi iferd med å bli de levende døde allesammen?

5 kommentarer:

Anonym sa...

som pasient må man være oppegående om man skal i det hele tatt få hjelp!
jeg er selv en oppegående pasient som er sliten av å søke hjelp, så inntil vidre har jeg lagt min søken etter hjelp på is for å innhente meg selv igjen til å orke det. respekten for leger og annet i det helse-norge er borte for lengst. naiv som man er håper man jo!!!

Arvid sa...

Du er, som vanlig, inne på svært viktige forhold. Legenes underskrift og ord er tildelt stor makt i forvaltningen. Et ansvar som ikke tas på tilstrekkelig alvor.

Nemo sa...

Anonym,

Lykke til! Håper du er en av de heldige i "lottotrekningen". Jeg har nå samlet sammen erfaringer fra flere om akkurat denne problemstillingen, og altfor mange opplever desverre følelsen av å måtte kjempe mot overmakten.

Arvid,

Uten en lege i ryggen, er man sjanseløs i trygdesystemet for eksempel. Legene har derfor et utrolig ansvar, men viser seg dessverre ikke alltid verdige dette ansvaret.

Anonym sa...

Helge, du er nummer en. Du kan få sagt det som ingen annen. Takk for at du tar opp slike spørsmål som få tar opp. Det har kanskje noe med de "fine" folka du snakker om ;O)

Nemo sa...

Takker. Ja, det er kanskje en sammnheng der :)